Kjartan Gaulfossen - Byen våkna [tekst, tłumaczenie i interpretacja piosenki]

[Vers 1: Smart 9000]
Og byen våkna og vrei av seg frosten
Mens sola krøyp sakte over Ekebergåsen
Og mårratåka la et slør
Og det ligna mistenkelig på dagen før
Reiser meg sløvt. åpner en dør
Kan'ke se asfalt for bare løv
Jeg bruker headphones som slør
Se'kke de jeg går forbi, de trasker enda raskere enn før
Trikkeskinner skinner I trafikklysa til venstre for meg
Vi'kke sitte og stirre e'kke det som er det beste for meg
Hun sa jeg kom til å ha det bedre uten henne
Nå er lista på det som jeg må huske å glemme uten ende
Jeg kunne hatt det fint og levd greit
Ikaros flyr, men kjærligheten er brennheit
Ta det den som kan, jeg jakter villand med ildtang
Villmann I strobelys, dansegulv og ildvann
Tanken gjelder ikke om du ikke tør å gjøre no'
Så stakk av før jeg rakk å gå planken for oss begge to
Alt blei det jeg helst ville unngå
Men bunnen når vi aldri, om det varer hundre hundeår
Jeg var klar for å gi meg, men det er rart med det
Når du avslutter en ting så starter du flere
Jeg veit, ikke alt er klart for det bedre
Men jeg klarte ikke sovne så jeg satte meg ved TVen

[Vers 2: Kjartan Gaulfossen]
Æ va klar for å gi mæ, men det e rart med det
Når du avslutte en ting så starte du flere
Det va itj klart at alt va for det bedre
Og æ klart ikke sovne så æ satt mæ ved TVen
Og så itj en drit av det som skjedd på skjermen
En eller anna retard som redda verden, igjen
Kjøkkenskapan va tomhet hver gang
S'æ fant ingenting som kun ta en edge av nerven
Et kvarter seiner, et kvartal lenger ned
Mæn koss jævla idiot som treng fred
Søke med viten og vilje etter sjenkested?
Men sjappa stengt for leng sia og æ trengt det
Mest av alt så trengt æ å itj tenk mer
All derre valgan vi har gjort som vi e lenka t
Dem heng ved, vinka på kisn I baren
Æ drekk itj whiskey men situasjon krevd en
Og æ veit itj kor my tid som hadd gått
Da lysan ble slått på og æ halvsjangla ut
I byn som hadd falt t ro, og
Klarheten som bare fins I visse mengda alkohol
Æ gikk langt, før æ satt mæ ned
Og kjent på å vær akkurat passe svimmel
Skyan som samla sæ på ettermiddagen dem
Trakk sæ tebake og gjor plass t himmeln
Og det hadd letta litt I mæ og
Umerkelig men mæn som æ merka no kunn æ sov
Og skrittan vart letter da æ vandra hjem
Ingenting hadd skjedd, men alt hadd forandra sæ
Og byen våkna og vrei av sæ frosten
Mens sola krøyp sakte over ekebergåsen
Og mårratåka la et slør
Og det ligna mistenkelig på dagen før